Verdens Ende og Nøtterøy

De første menneskene kom til Nøtterøy for flere tusen år siden. Flere steder sør på Nøtterøy, samt på øyene Bolærne, Hvaløy, Skjellerøy, Hui, Ormøy og Søndre Årøy, er det store gravrøyser som er datert til bronsealderen. De første bosetningene på øya lå nede ved sjøen, på steder som på grunn av landhevinga ikke er ved sjøen i dag. Steder som Gipøy (Gipø) og Kjóløy (Kjøle) var på den tida øyer. Blant de første gårdene på Nøtterøy var Niotarvin (Nøtterø), Sandvin (Sande), Skerfheimr (Skjerve), Sæheimr (Sem) og Midheimr (Meum). Alle disse lå i området rundt det som i dag er Borgheim, Færder kommunes administrasjonssentrum.^[5]

I Søndre Hella, som ligger vest på Nøtterøy, er det et stort gravfelt som man regner med stammer fra yngre jernalder. Feltet består av over tjue graver, hvorav flere er forholdsvis store gravhauger. Ingen av gravene er gravd ut arkeologisk, men det fins flere spor etter plyndring. Man tror også at det kan finnes mindre graver i området som stammer helt fra eldre jernalder.^[6][7]

Flere stedsnavn fra Nøtterøy er nevnt i sagaene, framfor alt Rossanes og Ramberg. Erling Skakke lå gjemt her før han skulle angripe Håkon Herdebrei inne i Tønsberg med flåten sin. Høsten 1188 kalles «Ramberghøsten». Denne høsten ble Ramberg og Rosanes flere ganger brukt som tilholdssted for flåtene som skulle angripe byen. Vrengen nevnes også i sagaene, som den naturlige passasjen mellom øst og vest for flåtene. I 1224 skulle Håkon Håkonsson gifte seg i Bergen med hertug Skules datter. Han måtte overvintre i Tønsberg på grunn av den tjukke havisen. 3. april 1225 dro de båtene over isen utenfor Skjeljastein og ut i Hundsund, mellom Nøtterøy og Føynland, og kom seg til slutt til Bergen. Til tross for den store trafikken i havet rundt Nøtterøy på denne tida, var øya et forholdsvis fredelig sted å bo, og det berettes ikke om noen dramatiske hendelser på øya.^[8] I Håkon Håkonssons saga blir Årøysund nevnt. Det heter at skip la til i sundet i 1221 på grunn av uvær. Fem år seinere måtte kongen gjøre det samme.^[9]