Alta

Alta er en kommune i Finnmark fylke som grenser til Troms. Kommunen omfatter fastlandet omkring Altafjorden, deler av øyene Stjernøy og Seiland og strekker seg innover fjellviddene mot KvalsundPorsanger og Karasjok i øst og Kautokeino i sør.

Sine nåværende grenser fikk Alta i 1964, da de tidligere Alta og Talvik kommuner ble slått sammen. Tettstedet Alta fikk betegnelsen by fra 2001.

Natur

Den vestlige delen av Alta består av ville, storslagne fjell som er rester etter den kaledonske fjellkjeden. Høyest rager Vuorašnjárgga (Haldde) på 1149 meter over havet. Den østlige delen av kommunen tilhører Finnmarksviddas grunnfjellsområde med kvartsittskifre, sandstein og gabbro. Dette østlige området er gjennomskåret av dalfører med flere betydelige vassdrag. Det viktigste vassdraget er Altaelva/Álttáeatnu, som er en av Norges beste lakseelver. Altaelvas løp gjennom Šávčudanner Norges mest utpregede canyon.

De største dalførene er Altadalen, Eibydalen og Tverrelvdalen. Andre viktige dalfører er Vesterdalen og Trangdalen, sidedaler til Eibydalen, og Mattisdalen, som munner ut i Kåfjordbotn innerst i Altafjorden.

Ved munningen av Altadalen, der Alta by ligger, er landskapet flatt. Dalene er frodige, med den rikeste furuskogen i Finnmark. Kysten er ofte sterkt innskåret. Øyene har de eneste forekomster av nefelin i Vest-Europa.

Klimaet er kontinentalt; tørt og varmt om sommeren, kaldt om vinteren, og nedbøren er liten. Om vinteren blåser det oftest utfallsvind, oftest fra sørvest–sørøst, og bidrar til at det meste av Altafjorden holdes isfri. Høyeste midlere maitemperatur ble målt i 2013 med 8,5 °C. Minst januarnedbør kom i 2014 med 3,7 millimeter. Mest oktobernedbør kom i oktober 2013 med 85,6 millimeter.