Sjøfugler

Ender er fellesbetegnelse på en gruppe fugler i andefamilien. Norske arter deles gjerne inn i tre hovedgrupper: gressender, dykkender og fiskender.

Endene har svømmelapp på baktåa, mens gjessene mangler svømmelapp. Det er oftest utpreget forskjell på kjønnenes utseende, noe det ikke er hos gjessene.

Hannenes praktdrakt anlegges allerede tidlig på høsten og varer til omkring midtsommer, når de skifter til en mer uanselig drakt en kort periode. Ca. i juli feller de alle de store svingfjærene (vingefjærene) samtidig, og mister da flygeevnen i et par uker (eklipsedrakt).

 Stokkand av Per Harald Olsen/NTNU. CC BY SA 3.0 

iStockPhoto. Begrenset gjenbruk 

Andefamilien er en familie i ordenen andefugler. Den omfatter svaner, gjess og ender med omkring 160 arter fordelt over hele Jorden.

Karakteristisk for andefamilien er et mer eller mindre flatt nebb dekket av en myk, følsom hud med en hard hornplate (nebbnegl) i spissen. Nebbkantene har en rekke tverrstilte hornplater, som kan sile ut næringsemner fra vannet. Halsen er forholdsvis lang og kroppen bred. Føttene, som har svømmehud, er festet nokså langt bak, så fuglene, især endene, får en vraltende gange. Spesielt i praktdrakten, som anlegges om høsten, er kjønnene svært ulike, men mange arter mangler praktdrakt. Under draktskiftet midtsommers felles alle de store flygefjærene i vingen samtidig slik at fuglene mister flygeevnen i flere uker. Fra midtsommer til ut på høsten kan kjønnene være nokså like, mens hannen er i såkalt eklipsedrakt.

Reiret er forsynt med en masse dun fra hunnens bryst. Alle ungene (opptil 12 eller flere) klekkes nesten samtidig, og de kan legge til vanns allerede på sin første levedag. De finner maten selv, mens hunnen leder og forsvarer kullet. Hos de fleste artene ruger ikke hannen, og den har liten føling med ungene. De fleste artene hekker ved ferskvann.