Ekorn i Norge

Ekorn
Sciurus vulgaris Oversatt fra latinsk betyr det “den som sitter i skyggen av sin egen hale”.







Fakta om ekornet:
Familie: Ekornfamilien
Lengde: 18-24 cm, hale 14-19 cm (de ytterste hårspissene ytterligere 5-8 cm)
Vekt: 200-390 g
Levealder: 8-12 år (betydelig kortere i naturen).

Forplantning: 1-3 kull pr år, 2-5 unger pr kull. Parringstiden til ekornet er i februar-mars.  Ungene fødes blinde og helt uten pels. De kan se etter 4-5 uker, og da har ungene også fått pels. Etter 9-10 uker er ungene blitt så store og flinke til å klatre og hoppe at de stort sett klarer seg selv. 

Drektighetstid: Omkring 40 døgn. Ekornene blir kjønnsmoden omtrent rundt ettårsalderen. 

Utbredelse: Omtrent over hele landet. Det trives i blandingsskog eller barskog. Det er ofte å se i hager eller parker. Ekornet trives ikke på snaufjellet og enkelte øyer. Ekornet finnes over hele Europa og Asia. 

Kjennetegn: Om sommeren er ekornet rødbrunt, men om vinteren skifter det til grå vinterpels. Den buskete halen og den hvite magen forandrer seg ikke med årstidene. Magen til ekornet er hvit. 

Mat: Ekornets viktigste mat er gran- og furukongler. Av og til spiser ekornet også små fugleunger, sopp, bær, frukt, egg og insekter. 

Bolig: Ekornet bygger gjerne reiret sitt tett inntil stammen av et grantre. Noen ganger bruker det også gamle hakkespettreir og fuglekasser som bolig. Ekornet isolerer reiret med gress, mose og fjær. Ofte har reiret to innganger, slik at det kan rømme lettere om en fare skulle dukke opp. 

Spor: Sporene til ekornet vises lettest på snø. Baklabben har en lengde på ca 5-6 cm, og forlabben er på 3-5 cm. Sporavtrykkene fra forlabben og baklabben har en avstand på ca 40-80 cm.  Hvis ekornet må flykte fra en fiende, som oftest mår, kan skrittlengden komme opp i 130 cm. Andre spor etter ekorn er snaugnagde kongler, løse kongleskjell, deler av nøtter og avgnagde granskudd. 

Ekskrementer: Ekornets ekskrementer er runde med en liten spiss i den ene enden. De har en mørk farge, og har en diameter på ca 0,5 i diameter. 

Fiender: Ekornet har ikke så mange fiender, men måren har spesialisert seg i å jakte på ekornet.

Ekornet er en mesterhopper. Det hopper fra tre til tre når det er ute og leter etter mat. Det styrer seg gjennom luften ved hjelp av sin lange og bustete hale, og ekornet er en ekspert til å treffe akkurat den greinen det har sett seg ut. Ekornet ser ut til å være veldig stolt av sin lange hale. For hver gang det har en ledig stund, sitter det og steller med den. 


Ekornet er ikke bare  veldig god til å hoppe. Det er også en mester til å klatre. Uten problemer beveger det seg med hodet først nedover en trestamme. Ytterst på de lange tærne har ekornet skarpe, krumme klør som gjør at det lett får feste på stammer og greiner. Noen ganger mister det balansen og faller. Når ekornet faller, holder det ut hale for å bremse farten, og lander nesten like lett som en fugl. 


Når ekornet beveger seg på bakken, beveger det seg oftest med lange sprang. Sporene er enkle å kjenne igjen fordi de slutter som regel ved en trestamme. 


Ekornet er faktisk også ganske god til å svømme. Likevel holder det seg helst unna vann. Det kan kaste seg ut på en svømmetur når det ikke finner noen annen vei å rømme. 

Ekorn er slettes ikke kresen i kosten, det meste fugler spiser, spiser ekorna med fryd og lyst. Her i hagen spiser de gjerne litt av alt, men favorittene er solsikkefrø, peanøtter og fettkartong (meisebolle jeg lager selv). Når jeg sier litt av alt så mener jeg akkurat det, ofte har jeg sett ekornet starte på fettkartongen, så flytte seg over og spise solsikkefrø, før den tok noen brødbiter, en peanøtt og ett nytt jafs i fettkartongen. Variert kost er tydeligvis en del av instinktene.

Utover solsikkefrø, peanøtter og fettkartong så går det: Nøtter, frø, brød, musli samt ulike typer frukt (eple, fersken, drue, moreller mm). Ekornet drikker gjerne litt vann innimellom maten, så et fat med rent vann blir alltid satt pris på. Jeg leste i forrige uke at noen forte med honning, så det skal jeg prøve når ekorna kommer tilbake til hagen igjen.

Ekornet spiser ved at det plukker opp maten med munnen, og så holder i maten mens den bruker tenne for å åpne eller bite av deler. Det plukker altså ikke opp maten med hendene, noe som overrasker meg litt.