FUGLER PÅ FUGLEBRETTET

En del av fuglene våre overvintrer i Norge istedenfor å fly til varmere strøk. For å overleve den kalde vinteren bruker de all sin våkne tid på å finne mat. Et fuglebrett er derfor en kjærkommen energikilde som mange fugler benytter seg av. Prøv dere frem med litt forskjellig mat for å tiltrekke ulike fuglearter. Pass på at det alltid er mat på brettet og vær tålmodig, det kan ta tid før fuglene oppdager den nye foringsplassen.

De kvikke meisene

De mest stabile stamgjestene er meisene. De er høylydte og snakkesalige, og strutter av fart og energi. De er representert med flere arter, som alle har den kvikke personligheten til felles. Blåmeis og kjøttmeis er begge prangende av utseende, med grønn rygg og gul mage med sort lengdestripe midt på.

Kjøttmeisen er den største av de to, og har fått navnet sitt fordi den i gamle dager ofte ble funnet hakkende etter fett, for eksempel på juleskinka som hang ute til tørk. Det er lettest å skille kjøttmeis og blåmeis på ansiktsuttrykket.

Spettmeisen er en storsjarmør som kommer susende inn på arenaen iført sort bandittmaske. Den snapper med seg et par solsikkefrø som den enten tar med seg til et rolig sted for å hakke åpne i ro og mak med sitt lange, meiselformede nebb, eller den gjemmer dem i barksprekker så den kan kose seg med dem senere.

Spettmeisen er verken en spett eller en meis, men tilhører sin egen familie – spettmeisene.

Flaggspetten er en oppmerksomhetskrevende fugl som er vant til å være i vinden. Ofte sitter den helt i toppen av tørre trær, og nærmest vaier med sin trefargede fjærdrakt i rødt, hvitt og - tja, blåsort. Der oppe banker den gjerne hannen en trommevirvel med nebbet mot trestokken for å rope på damene. Når flaggspetten tar turen ned i baren, er det for å få litt avveksling i den ellers så ensidige kongledietten.

Rødstrupen er en en skikkelig morgenfugl som ofte er den første som begynner å synge om morgenen, gjerne før det blir lyst. Den er en trekkfugl, men noen få modige hanner drister seg til å overvintre, i håp om å ha hekkeplassen klar til damene kommer fra syden. Rødstrupene er da innom fuglebrettet, selv om det strengt tatt er insekter de håper å finne på menyen. Rødstrupen er i likhet med både bokfink og dompap rød på brystet, men rødstrupen har til forskjell fra de andre, lys mage og jevnt farget brun overside.

Kjernebiteren er kraftpluggen blant finkene. Den har et ekstremt kraftig nebb som kan knuse kirsebærsteiner. Det er ingenting på menyen her som krever slike nøtteknekkende evner, men åpningen av solsikkefrø går i hvert fall som en lek.

Kjernebiteren er svært sky og trives best i toppen av digre løvtreær. Men en gang i blant våger den seg ned på Sjekkeplassen. Foruten det kraftige nebbet og det store hodet, kjenner du kjernebiteren igjen på den fløyelsbrune fjærdrakten, den sorte hakelappen og det brede beige vingebåndet.