Nordre Syndin

Nørdre Syndin er en innsjø som ligger i kommunene Vestre Slidre og Vang i Oppland. Nørdre Syndin er den nordligste av de tre innsjøene Nørdre Syndin, Midtre Syndin og Søre Syndin.

Navnet Syndin kommer fra ordet «sund». Dette kommer av at vannene Nørdre og Midtre Syndin tidligere utgjorde ett enkelt vann, forbundet av et sund. Vannet hadde frem til 1690 utløp mot sør, via elva Hulja (Hylja) og Søre Syndin og videre ned til Ulnes ved Strondafjorden. I 1690 gravde bonden Hallvard Eriksson på gården Tørpe en kanal i nordenden av vannet slik at utløpet gikk via elva Ala som renner til Begna. I 1717 var det en stor flom som utvidet og senket kanalen noe som førte til at vannføringen i vassdragene sørover minket betydelig. Bonden ble dømt i retten til å tilbakeføre vannet, og en demning ble laget i 1719. I 1720 ble denne demningen ødelagt av en ny stor flom og denne førte til stor skade på gårder langs Ala.[3]

Ifølge Stortingets Verneplan I for vassdrag fra 1973 ble Nørdre- og Midtre Syndin vernet, men vedtaket åpner for en mulig tilbakeføring av vannene til Sundheimselva.[4]

Syndinvannene ligger i et åpent seterlandskap, hvor setervirksomheten gjennom lang tid har medført at bjørkeliene er erstattet av lyngheier med einer ogdvergbjørk. Berggrunnen består av lett forvitrelige bergarter. Av denne grunn er jordsmonnet rundt svært rikt med tilhørende planteliv. I 1930 ble et 35 km² stort område mellom Syndinvannene og Helin fredet som botanisk plantenasjonalpark. I skiferura under fjellet Gilafjellet og langs Helin vokser flere sjeldne planter, blant annet urvalmue.

 

Vestre Slidre kommune er en av de 6 valdreskommunene i Oppland fylke. Slidrefjorden og Strandefjorden, som er en del av Begnavassdraget, deler kommunen i to. På østsida stiger terrenget opp mot de høyeste barskogkledde områda i Norge. I vest går dalsidene over i slakke og vide fjellvidder med store sammenhengende stølsområder der en ennå finner aktiv stølsdrift. Lengst mot vest nær grensa til Hemsedal finner en fjelltopper på over 1600 meter.

Kommunen har ca. 2 200 innbyggere fordelt på 464 km² . De aller fleste er bosatt langs vassdraget og E16 som går gjennom kommunen. Kommunen har tre tettsteder: kommunesentret Slidre, handelssentret Røn/Fosheim og bygdesentret Lomen. Kommunen har også et satsingsområde for reiseliv på Vaset.

Historie

Mye er kjent om disse bygdene fra sagatiden, og før den tid også. Av de mest dominerende minnene som fortsatt påtreffes er Einangsteinen fra år 300.

Fra sagaene kan en lese at Harald Hårfagre var den første konge (872 – 930) av Norge. I 866 gikk han til den første av en serie kriger mot små kongeriker. En av disse var kampen med Skallagrim Kveldulvssøn i Vestre Slidre. Senere i 872, etter å ha vunnet slaget i Hafrsfjord nær Stavanger, ble han konge av hele landet.

Snorre Sturlason forteller i Heimskringla at Hellig Olav i 1023 kom uten varsel fra Sogn. Dette var under hans kristningsferd i Norge. I Slidre var bøndene uforberedt og han klarte å ta alle båtene deres. Som løsepenger for å få båtene tilbake måtte de akseptere hans kristendom.

Det ble i 2000 funnet samiske gammetufter ved Rennsennvatnet og dette er det sørligste funnet av samiske bosetninger. Disse ble utredet i 2006. I alt er det tre gammer og en flyttstein med tre skålgroper på det fredete feltet. I september 2009 skal feltet graves ut av Kulturhistorisk museum.