I tilbudet til Prins Carl fra den norske regjering om å bli konge i 1905, sto det også at han skulle få "en yacht, utrustet til bruk når det måtte ønskes, på statens bekostning". Den økonomiske situasjonen i Norge like etter unionsoppløsningen var imidlertid slik at Kong Haakon ikke gjorde krav på et eget skip.

Folkegave

Først etter 2. verdenskrig kom spørsmålet om et eget kongeskip opp. Gjennom et opprop i landets aviser ble alle nordmenn oppfordret å gi til en folkegave til Kongens 75-årsdag, i form av et skip. I juli 1947 ble den britiske motoryachten Philante kjøpt for 1,5 million kroner.

Philante

Philante var en britisk yacht, bygget i 1937 for den britiske flyfabrikanten Thomas Sopwith. Motoryachten var den gang en av verdens største. Sopwith brukte skipet som base for sine regattabåter, og allerede i 1938 var Philante i norske farvann for første gang - blant annet ved Hankøregattaen.

Navnet Philante var avledet av eierens og hans frues navn; Phyllis og Thomas. Phil (som er kort for Phyllis) an(d) T(homas) e(e lagt til for uttale).

Eskorteskip

Da 2. verdenskrig brøt ut ble Philante rekvirert av den britiske marinen. De første årene ble skipet brukt som eskorteskip for konvoiene over Atlanterhavet, mens det fra 1942 ble overført til tjeneste som øvelsesskip for konvoieskorte. I 1946 ble skipet levert tilbake til Thomas Sopwith og året etter solgt til Norge.

Gaven pusses opp

Kong Haakon fikk overrakt en modell av skipet på sin 75-årsdag, men før Kongen kunne få folkegaven, måtte skipet bygges om og pusses opp. De innvendige arbeidene var spesielt omfattende. Arkitekt Finn Nilsson var hovedansvarlig for innredningen. 17. mai 1948 kunne skipssjefen, kommandørkaptein Christian Monsen, heise kommandovimpelen for første gang, og 9. juni ble folkegaven overrakt til Kong Haakon.

Skipet fikk navnet Norge.

Kongeskip

I årene som fulgte brukte Kong Haakon skipet på tokt langs norskekysten og til fjernere farvann. I juni 1955 benyttet KongenNorge, da han besøkte Molde. Dette ble hans siste tokt.

Kong Olav overtok skipet etter sin far i 1957. En teknisk gjennomgang resulterte i en ti-årsplan for oppgradering av skrog og teknisk utstyr. Kong Olav fulgte sin fars tradisjoner og brukte kongeskipet både privat og offisielt.

Brann

Vinteren 1985 lå Norge til reparasjon og oppgradering ved Horten Verft. Under sveisearbeider oppsto det en brann som raskt spredte seg til hele skipet. Da brannen ble slukket, var skipet totalt utbrent, men undersøkelser viste at verken skrog eller maskin var påført alvorlige skader. Kongen bestemte at skipet skulle gjenoppbygges.

Arkitekt Finn Nilsson fikk på nytt oppgaven som interiørarkitekt. Vel et år etter brannen kunne Kong Olav igjen overta Norge. Skipet var da i en langt bedre sikkerhetsmessig og teknisk stand enn det hadde vært før brannen.

Kongeskipet i dag

Kong Harald overtok Norge ved Kong Olavs død i 1991. Kongen benytter skipet aktivt både ved offisielle reiser i inn- og utland og som base når Kongen deltar i internasjonale regattaer