Holmekollen skianlegg

Holmenkollbakken har vært hjertet til norsk skisport i over 100 år. Det første hopprennet i bakken fant sted den 31. januar 1892 med 12 000 tilskuere tilstede. Hoppet var bygget opp av kvister og dekket med snø. Lengste hopp var 21.5 meter. Arne Ustvedt satte den første bakkerekorden. Kongepokalen gikk til Svein Sollid fra Morgedal i Telemark. Bakkerekorden i dag er 141 meter, satt av Andreas Kofler i VM 2011. Det har vært hopprenn i Holmenkollen hvert år mellom 1892 og 2008. Bakken har vært bygget om 18 ganger, til VM i 1982, og sist til VM i 2011.

Holmenkollbakkens forgjengere

Det første hopprennet i Kristiania ble arrangert på Iversløkken i 1866. Denne løkka lå nordvest for Gamle Aker Kirke mot Sankt Hanshaugen. Når bygdeguttene fra Telemark hoppet ble det liv i skibakken. De ”trakk opp” både to og tre ganger i luften, og utstøtte indianerhyl. Dette gjorde publikum elleville av begeistring. Arrangøren ”Centralforeningen for Udbredelse av Legemsøvelser og Vaabenbrug” satte opp regler for bedømmelse av skirenn. Snøforholdene var ofte dårlige, og rennet ble flyttet.

Holmenkollrennene

Det første rennet i 1892 besto av 18 kilometer langrenn lørdag 30. januar, og hopprenn 31. januar. Føret var vanskelig for langrennet, og fallprosenten i hoppbakken var på hele 73. Fra 1933 ble det innført spesialrenn i hopp.
I 1901 ble 30 kilometer langrenn tatt med på programmet, erstattet av 50 kilometer langrenn året etter. Holmenkollrennet, hopp ble avlyst i 1898, 1954 og 1994. 50 – kilometeren ble avlyst i 1905, 1909 og 1925. 
Under krigen ble det ikke arrangert regulært Holmenkollrenn. Fredrennet i 1946 samlet for første gang store folkemengder på over 100 000. På sletta "skrev" skiløpere H 7 (Haakon den 7.), og Holmenkollrennet kunne igjen begynne på den tradisjonelle måten : Leve Kongen ! 
Slalåm og utforrenn kom på programmet for første gang i 1947, storslalåm i 1951. Slalåmrennet ble arrangert i Rødkleiva. og storslalåm og utforrennet i Norefjell. Med slalåm kom også jentene med i Holmenkollrennene for første gang. I 1954 fikk damene konkurrere i 10 – kilometer langrenn. I 2001 var det første damerennet i hopp.

Kollenbrølet forener publikum på tvers av sosiale og kulturelle forskjeller.