Fotoalbum Skjervøy

Øyene er berglendte med høye topper, høyest når Arnøyhøgda med 1165 moh. Berggrunnen i hele kommunen hører til den kaledonske foldesonen, mest prekambrisk gneis i vest og skiferbergarter fra kambrosilur, samt dypbergarter av kaledonsk alder i de sentrale og østlige delene.

Kommunens folketall vokste helt frem til 1980, men har senere sunket noe, i tiårsperioden 2001–2011 med 3,7 % mot en vekst på 3,8 % i fylket som helhet. Samtidig er det skjedd en forholdsvis sterk sentralisering til tettstedet og administrasjonssenteret Skjervøy (2324 innb. 2009), hvor knapt 80 % av kommunens befolkning bor.

Fiske og fiskeforedlingsindustri er viktigste næringer i kommunen og sysselsetter mer enn en firedel av yrkesbefolkningen (2001). Det bringes årlig i land ca. 16 000 tonn fisk og reker, mest torsk (2000). Kommunen har flere fiskeforedlingsanlegg, bl.a. en stor rekefabrikk og filetanlegg, og næringsmiddelindustrien sysselsetter i alt ³/₄ av industriens ansatte (2004). Tettstedet Skjervøy er en viktig fiskerihavn og servicesenter for fiskeflåten i Nord-Troms. For øvrig fiskeredskapsindustri og verkstedindustri (jern- og metallvareindustri og skipsverft). Med bare 6 bruk på i alt 707 daa betyr jordbruket lite i kommunen.

Fra tettstedet Skjervøy er det broforbindelse til Kågen, med videre fergefri fastlandsforbindelse gjennom Maursundtunnelen (Rv. 864). Skjervøy har daglige hurtigruteanløp og godsbåtanløp samt hurtigbåtforbindelse med bl.a. Tromsø. Fra Skjervøy er det også fergeforbindelse til hhv. Arnøy og Laukøy.