Villmarkens sønn

Monsen, som har samiske aner, skrev tidligere for bladet Villmarksliv og har siden 1991 skrevet fjorten bøker om sine villmarks eventyr og langturer. I 2005 ble han kjent i forbindelse med et naturprogram sendt i NRK fjernsyn, «Canada på tvers», som dokumenterte hans ekspedisjon gjennom Nord-Alaska og Canada. Umiddelbart etter fulgte serien «På tur med Lars Monsen» fra 3 ulike månedslange turer i Norge. Ved årsskiftet 2007/2008 ble TV-serien «Nordkalotten 365» sendt på NRK1, filmet av Monsen alene på åtte ulike langturer på Nordkalotten, inkludert deltakelse i Finnmarks-løpet. I 2010 ble TV-programmet Ingen grenser, der Monsen og 12 funksjonshemmede legger ut på en lang tur, vist på NRK. For serien fikk Monsen «Folkets pris» under Gullruten 2010, mens selve serien vant i kategorien «Beste reality». I 2008 var han med i boken 10 turer med trøkk som kom ut på Lars-forlaget. Monsen er en ivrig hundesledekjører, og har blant annet deltatt i Finnmarks-løpet og Femund-løpet.

Jeg ble betatt og hektet av Lars Monsen sine fortellinger, bøker og filmer etter den første tv-serien som ble sendt på tv. Hva som skapte min entusiasme for Lars har jeg tenkt på mange ganger. Jeg har kommet frem til det svaret, at det er hans menneskelighet og den gleden han viser overfor den vakre naturen vi har. Jeg har ikke sett maken til menneske, som kan glede seg så mye over alle de fire årstidene som vi har. De fleste av oss har som regel en favoritt når det gjelder årstider. En annen ting som jeg setter stor pris på hos Lars er at han ser løsninger og er positiv i forhold til de problemer som dukker opp under veis på hans ferder i skog og mark.

Det er sant som han sier, at det å komme ut i skogen og få oppleve freden og roen, er den beste rekreasjonen man kan få. Men det viktigste for Lars er å få tent kaffebålet og slik føler jeg det også. Måten han fremstiller sine turer på går rett hjem hos meg. Hvor mange ganger har jeg ikke drømt om å kunne få være Lars på en tur og få oppleve hans gled av å være i naturen. Jeg har jo selv mange gode opplevelser fra turer i skog og på fjell og deler hans entusiasme i å få være en del av naturen. I naturen forsvinner alle plager og tanker som man drar på seg i det stressede livet man lever til daglig. 

På mange av hans turer har han med seg en kamerat som han setter pris på å være i lag med. Det morsomme med det er at vi begge har/hadde en turkamerat med navn Trond. Men aller best synes Lars å kunne være alene på tur med bare hunden "Fossern" som følgesvenn. Det å trives i eget selskap er også en god egenskap. Da er man fri til å bare tenke på seg selv uten å måtte tilpasse seg andre mennesker.

Mange mennesker søker etter måter de kan skaffe seg rekreasjon for kroppen i det daglige virke. Mange blir healet, bruker joga, trener, mediterer osv. For meg er det bare en ting som gjelder og det er å sette meg ned og se på en eller flere episoder fra Lars sine turer. Det hjelper både i sorg, mot tristhet, skape motivasjon og kos. Så takk skal du ha Lars for alle de fine programmene du har laget!!!!