Det hele begynte en sommer for mange år siden. Det var mens jeg bodde i Lakselv i Porsanger kommune. Jeg bel boende der etter at jeg var ferdig med førstegangstjenesten. Jeg var aktiv opptatt av natur og fiske. Lakselv er et yndet sted for den som er glad i å bruke naturen. Jeg har mange gode minner fra den tiden. Det vil jeg komme tilbake til senere.

Men så over til det jeg egentlig skulle fortelle, laksefiske. I den første perioden jeg bodde i Lakselv var det alle de små fiskevannene som var mitt trekkplaster. Det skjedde nesten aldri at man kom tomhendt fra slike fisketurer. Jeg hadde en veldig god venn som jeg brukte å dra på turer med. Han het Trond. Når jeg skriver "het", så er derfor at han i alt for ung alder forlot denne jorden. Veldig trist!!

Men det var han som begynte med laksefiske mens jeg ennå drev med fjellfiske. Etter hvert overtalte han meg til å begynne å fiske laks.  Som alle vet, så er laksefiske en tolmodighetsprøve. Så det ble til at jeg kjøpte meg et sessongkort. 

Så en ettermiddag tok jeg med meg fiskeutsyret og reiste ned i Lakselva. Som sagt så var jeg vant til å få fisk etter kort tid på fjellet, så jeg regnet med at det samme gjaldt laksefiske. Men hvor feil tok jeg ikke:)). Etter en time utenoe fisk, reiste jeg hjem. Noen dager senere prøvde jeg igjen men med samme reaultat. Da ble jeg så lei at jeg ikke gadd å drive med dette lengre. Så det ble med to turer den sessongen. 

Året etter bestemte jeg meg for å prøve litt mer seriøst en året før. Den tredje turen i elva skulle snu helt om på fiskevalget for min del. vi reiste en søndag tidlig på formiddagen. Det var sol og flott vær. Som vanlig så kastet jeg og Trond artige spydigheter til hverandre om hvem som får fisk og ikke. Og hvem som bruker å få mest fisk osv. Det er slik bestekompiser bruke å gjøre.

Jeg tok så med meg fiskestanga med en 28 gr blank Toby på snøret. Jeg vandret noen hundre meter fra leirplassen. Det var rasfare der jeg stod, men tok sjansen. Etter ca 30 minutter høgger det i stanga. Her var det fast fisk. Jeg dro stanga forsiktig hardt mot meg for å være sikker på at kroken satt skikkelig. Så startet selve fiskeutraset. Laksen startet nedover elva somet prosjektil. det bare hvinte i snella. Det ble et utras på mellom 150 og 200m før det roet seg litt ned. Det ble litt tid til å justere brems og utstyr. Jeg stod slik til at jeg ikke kunne følge fisken og måtte derfor prøve å få den oppover i elva igjen. Med list og lempe klarte jeg å få den opp i den kulpen hvor den hadde gått på. Her hadde den mange uttras. Jeg var nervøs så det holdt. Dete var jo tross alt min første laks som jeg hadde på kroken. men heldigvis så satt den godt, og etter ca en halv time kunne min kamerat Trond kjøre kleppen i den. Gjett om det var en som var stolt :)). Laksen veide 12 kg. Blank og fin var den. Så var det bort til kaffebålet å beskue fangsten og drive skryting og skittkasting til kompisen. Han var glad på mine vegne samtidig som han var en tanke missunnelig.

Etter at vi hadde spist og drukket litt kaffe, var det på tide å prøve fisken igjen. Som den optimisten jeg var, gikk jeg opp på samme plassen for å prøve igjen. Trond mente at det ikke var noe lurt å prøve der igjen. Det var ikke mere fisk i den kulpen nå etter at jeg hadde holdt på med den andre fisken der. Men hvor feil skulle han ikke ta. Det hadde ikke gått mer en to timer fra den første laksen hogg til, til jeg nok en gang skulle få oppleve en ny kamp mot laksen. På samme måte som den første, så startet denn også med et voldsomt uttras. Denne gangen var jeg alene for Trond hadde forsvunnet langt ned i elva. Så nå måtte jeg klare meg alene. Jeg forsikret meg om at fisken satt fast på kroken ved å prøve litt hard bremsing. Jeg var veldig usikker på størrelsen, da den ikke kom opp og viste seg. Ville bare trekke ned og ned. Jeg var veldig urolig for om jeg i det heletatt skulle klare å lande den alene. Men etter en stund, kom det et par trøndere langs kanten som såg at jeg hadde fast fisk. De ropte til meg om jeg ville ha hjelp til å kleppe fisken. Jeg spurte om de hadde gjort det før. Jeg var livredd de skulle gjøre noe så jeg mistet den. Ja, svarte de. Dette hadde de gjort mange ganger. Jeg hadde ikke noe annet valg enn å stole på dem. Etter mange uttras begynte laksen å bli sliten. Den viste seg i vannskorpa. Oj, sa jeg til meg selv, denne er heller ikke så liten. Jeg kjente pulsen slå hardt. Skulle jeg klare å lande to lakser på samme dag? Mange tanker og senarier raste gjennom hodet mitt. Men etter ca 20-30 min var fisken så sliten at den kom inn mot land der de to hjelperne stod. Med ett fikk jeg se den ene hogge kleppen i elva og kastet fisken på land. Da løsnet kroken. Men for en klepping!!! Han kleppet fisken midt i siden på laksen. Han kunne jo ha ødelagt hele fiskefileten. Og så sa de at de hadde kleppet laks mange ganger. Jeg kjente det kokte i meg. Men jeg takket dem for hjelpen på en hyggelig måte. Jeg tok fisken med meg ned til bålplassen og tok frem vekta. 10,5 kg stoppet den på. Jeg smilte fra øre til øre. Hadde ikke ørene vært i veien, så hadde nok smilet gått helt rundt hodet. Så var det å sette seg ned å vente på kameraten. Han dukket omsider opp, uten fisk. Når han fikk se at jeg hadde fått en storlaks til, ble han stille. Det hadde han nok ikke regnet med. Skal si det ble mye haukfliring og mobbing rundt bålet den kvelden. Og gjett hvem som la fjellfiske på hylla og ble boende ved elvebredden i stedet. Jeg var bitt av basillen!!!!

Dette var sluken jeg tok mine to første laks på!!!