På den grå linjen over finner dere faner til selvopplevde historier!!

Grunnlaget for interessen startet nok ved hjemplassen til min far. Han vokste opp ved en gård utenfor Røros. Nærmere bestem Bekkosen. Bekkosen ligger ca 28 km utenfor Røros. Når jeg var liten bodde mine besteforeldre på denne gården. Jeg og min familie bodde på selve Røros. Men i helger og ferier tilbrakte vi mye tid hos mine besteforeldre. Gården ligger ved innsjøen Aursunden. Her hadde vi fiskerett og jaktrettigheter.

Om sommeren tilbrakte vi mye tid på sjøen. Vi fisket fra båt og land. Aursunden ble brukt som matauke og garn og notfiske ble en naturlig del av aktiviteten. Sjøen hadde fiskesorter som Aure, Sik, Harr, Abbor og Røye. Hovedbestanden har alltid vært Sik. Det mest spennende for meg som guttunge var å få være med på å trekke garn. Men det var også spennende å være med å ta i mot fangsten etter notfiske. Vi barna fikk ikke være med på selve notfiske. Det var forbeholdt de voksne. Men vi fikk være med på å mage  opp fisken etterpå. En del av fisken ble lagt ned til rakfisk eller ble brukt til å lage tørrfisk.

Et stykke bortenfor gården lå ei fin lita vik som heter Litjvika. Her brukte vi i starten å campere med telt. Med årene kom det etterhvert opp en liten hytte elle bu som vi kalte det. Den ble bygget rundt den første bussen som var på Røros. Den stod bak på lasteplanet på en gammel lastebil som tilhørte Hans Persen. Bua ble derfor kalt opp etter han og fikk tilnavnet Hanspersabua.

Her ble det tilbrakt mye tid om sommeren. Sommerferiene og mange helger ble tilbrakt av hele famileien. Detvar ikke så mye å finne på for oss barna, så fiskestanga ble en trofast venn for meg. I begynnelsen var det å fiske med dupp og mark det store. Noen storfangst ble det ikke i begynnelsen. Jeg fikk en del småtjøe, Åbbår og en og annen Aure på 300 gr. Men jeg var like stolt hver gang jeg fikk noe.

Når jeg ble litt større, rundt 8-10 årsalderen, fikk jeg lov til å bruke trebåten vår for å fiske rundt området i næreheten. Det var vel under disse turene jeg ble bitt av fiskebasillen. Under flere av disse turene var jeg så heldig å få noen store Aurer(Øretter). Den største jeg fikk den gangen var på 2,5 kilo. Den var så sterk at den klarte å trekke meg og båten et godt stykke. Etter at jeg kom i land, brukte pappa å tegne av fisken på trebord som ble hengt opp. Gjett om jeg var stolt da :).