Lillehammer by

Lillehammers historie

Lillehammer, byen ved nordenden av Norges største innsjø, Mjøsa, fikk kjøpstadsrettigheter den 7.august 1827. Det bodde da 50 personer innenfor kjøpstadsanleggets grenser. To år etter var folketallet steget til 360. 40 nye tomter var bebygd og mange av dem lå i området ved Hammer gård, i gatene vi i dag kjenner som Langesgate og Mathisensgate. 

 
Lillehammers historie

 

Hammer gård Her møttes de to viktige ferdselsårene - "Den trondhjemske hovedvei" og vegen opp fra fergestedet. Her lå fra gammelt av tingstedet, markedsplassen, eksersisplassen og kirka. Flere av husene i dette området har stått uforandret i 150 år. Trolig har det vært bosetting her allerede i jernalderen. Markedet ved Hammer gård var viden kjent på 1800-tallet, er nevnt i Håkon Håkonsons saga og skinnbrev fra 1390 forteller at det ble holdt ting her i "Lithlæ Hamars kirku garde".

Naturnavnet "hammar" betyr en bratt bergpall, og forstavelsen "væhlje" eller "lille" ble tatt i bruk for skille garden fra den større garden Hamar på Hedemarken. 

Hammer gård har lange tradisjoner i å ta imot ferdafolk og det var trolig her birkebeinerne Torstein Skjevla og Skjervald Skrukka tok inn med kongssønnen Håkon i jula 1205, før de la iveg over fjellet til Østerdalen. Denne hendelsen ble opprinnelsen til det senere så kjente og populære Birkebeinerrennet som avvikles i mars hvert år mellom Rena og Lillehammer. 

Hammer gård har hatt mange eiere og en mangslungen historie. Lillehammer kommune kjøpte gården i 1850 - den ble så brukt som skolehus, fra 1870 fattighus, fra 1905 bolighus for vanlige arbeidsfolk, fra 1927 malerisamling - etter at Einar Lunde hadde skjenket sin private samling med malerier til Lillehammer by. Malerisamlingen holdt til her i 30 år. Bygninger huser i dag kunsthåndverkere. 

 

 

 

 

 

 

 

Industrien langs Mesna-elva

Mesnaelva, som renner midt gjennom Lillehammer var kanskje den viktigste årsaken til at det ble anlagt en kjøpstad her i 1827. 

Helt nede ved elveoset lå Faabergs GladsFabrique - et pukkverk som knuste kisel for Jevne glassverk i Vingrom - her holder i dag Kværner Mesna og Strandtorget kjøpesenter til. I Strandtorgets lokaler holdt AS Mesna Kartonfabrik til - i mange år byens desidert største arbeidsplass med om lag 400 ansatte. Bedriften ble lagt ned i 1981. 

Den norske Knappefabrikk, litt lenger opp ble startet i 1922 og driver fortsatt, det samme gjelder for Gudbrandsdalens Uldvarefabrik, som ble startet i 1887. Bedriften har ca 180 ansatte og produserer bl.a. møbelstoffer. Under den nåværende Kirkegatebrua lå tidligere Øya Trevare og tett inntil brua på sydsiden lå G. Larsens Pipefabrik - "Pipelarsen", som til 1970-åra laget piper i merskum, briar og bjørk.