Gjøvik

Gården Djupvik nevnes første gang i 1432. I 1804 kjøpte Caspar Kauffeldt grunn til anlegg av et glassverk ved Hunnselvas utløp, Gjøvik Glassverk, i drift fra 1807 til 1843. Gjøvik fikk kjøpstadsrettigheter i 1861. Byreguleringen i Gjøvik tok utgangspunkt i de tre ferdselsårene Storgata, Hunnsvegen og Trondhjemsvegen. Trehusbebyggelsen i sentrum ble ofte malt hvit, noe som gav byen tilnavnet «Den hvite by ved Mjøsa». Mange av trehusene er i dag erstattet av større forretningsgårder og blokker. Hunnselva deler byområdet i Nordre bydel (Nordbyen) og Søndre bydel (Sørbyen), mens Hunndalen i vest regnes som den tredje bydel. Byområdet omkranses av jorder og skog med turstier, lysløyper og rike friluftsmuligheter. I byen finnes hoteller, campingplass, slalåmbakke og tennisanlegg. Det store friluftsbadet Fastland nær sentrum (anlagt i 1930-årene) er mye besøkt om sommeren. Gjøvik Olympiske Fjellhall ble bygd til OL på Lillehammer i 1994.

Gjøvik gård, testamentert til byen av generalkrigskommissær Alf Mjøen, er bygd ut til kultursentrum for byens sang- og musikkliv, med kunstutstillinger og utekonserter. Hovedbygningen (ca. 1805) er bevart som Mjøens hjem. Fra glassverktiden er Kauffeldtgården bevart og fredet. Sammen med friluftsmuseet Eiktunet utgjør Gjøvik gård og Kauffeldtgården Gjøvik historiske samlinger. På Øverbymarka fortidsminnefelt og ved Eiktunet finnes bl.a. rydnings- og gravrøyser som viser bosetninger allerede fra år 800 f.Kr. Gjøvik kirke, langkirke bygd 1882 i tre med altertavle malt av Aasta Nørgaard. Kirken er tegnet av arkitekt Jacob Wilhelm Nordan. Skibladner fikk 2001 eget bygg for vinteropplag i Gjøvik (Jacobsen og Reiten Arkitektkontor).